péan
Définition
(Antiquité) Chant, hymne d’allégresse en l’honneur d’Apollon ou d’autres divinités. Chant louangeur ou porteur d’espoirs.
(Antiquité) Chant, hymne d’allégresse en l’honneur d’Apollon ou d’autres divinités. Chant louangeur ou porteur d’espoirs.